Fysikere prøver å forstå, beskrive og forklare verden rundt oss.
Fysikken kan avgrenses fra kjemi og biologi, ved at den tar for seg stoff og energi. (Men grenseoppgangen er ikke helt presis.)
Fysikken kan ikke alltid gi oss svar på hvorfor noe skjer (f.eks. at ting har en tendens til å falle ned), men kan ofte gi oss en ganske nøyaktig beskrivelse av hvordan det skjer. (Lovmessigheter på matematisk form.)
Fysikere arbeider både med teori og eksperimenter etter den såkalte naturvitenskapelige arbeidsform.
Mekanikken (Kapittel 5, 6, 7) | Krefter, energi, m.m. |
Dynamikken (Kapittel 5, 6, 7) | Bevegelse |
Termofysikk (Kapittel 9) | Varme, temperatur, trykk, ... |
Elektrisitetslære (Kapittel 12, 13) | Elektrisitet, halvledere (transistorer, dioder,...) |
Atomfysikk (Kapittel 3) | Atom- og molekylmodeller |
Kjernefysikk (Kapittel 4) | Radioaktivitet, partikkelfysikk |
Astrofysikk, kosmologi (Kapittel 10 og 11) | Universet, stjerner, big bang, ... |
som kan brukes til å:
Fysikk er en vitenskap, nærmere bestemt en naturvitenskap. Med det mener vi at resultatene i fysikken fremkommer som resultatet av en systematisk arbeidsform, som kjennetegnes av bl. a.:
Arbeidsgangen kan skjematisk beskrives slik:
Når en slik hypotese er offentliggjort i vitenskapelige tidsskrifter og alle fysikere har hatt muligheten til å teste og kontrollere hypotesen og ingen klarer å falsifisere hypotesen, vil den etter hvert få status som en fysisk teori eller en fysisk lov.