Versjon: 19.08.08
For enkelthets skyld velger jeg å dele i "lavt nivå" (1-2), "middels nivå" (3-4) og "høyt nivå" (5-6).
Min personlige mening er at det ikke er min jobb å sette opp kriterier for hvert enkelt kapittel og for hvert enkelt læreplanmål,
da de generelle føringene i kjennetegnene over og stikkordene som følger gjør det rimelig klart hva som kreves i alle emner i fysikkenEleven bør selv ha som rutine i sin studieteknikk å vurdere kontinuerlig på hvilket nivå de befinner seg i arbeidet med de forskjellige læreplanmålene.
Forsøk på å gi ytterligere eksemplifiseringer i hva som kjennetegner de forskjellige nivåene, mer i tråd med hva fagdidaktikere i alle land er enige om skiller elever i realfag:
Lavt nivå (1-2):
- Huske, reprodusere
- Kunne beskrive uformelt
- Løse enkle oppgaver/problemer (Gjenkjenne mønster, følge bruksanvisning, en-trinns og ferdigoppstilte oppgaver,,...)
- Liten grad av selvstendighet
Middels nivå (3-4):
- Enkel analyse
- Dele opp, klassifisere, sortere, identifisere
- Velge mellom gitte alternativ og kjente metoder
- Løse mer sammensatte oppgaver/problemer med flere trinn
- En viss grad av selvstendighet
Høyt nivå (5-6):
- Forståelse
- Resonnement
- Syntese og generaliseringer (lage hypoteser)
- Analyse og drøfting (utlede konsekvenser,modifisere hypoteser)
- Teste, eksperimentere, undersøke (teste hypoteser mot praktiske måleresultater)
- Eksemplifisere
- Forklare for andre
- Overføre kunnskap til nye situasjoner
- Løse vanskelige oppgaver (På tvers av emner, baklengs resonnementer, bruke nye varianter av kjente tricks og metoder, ...)
- Stor grad av selvstendighet
Jeg mener dette er en god sjekkliste når eleven i sin studieteknikk skal oppsummere og kontrollere sin egen kunnskap, uansett hvilket læreplanmål det gjelder!
§ 4-8
Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet:
Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.
Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget.Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget.
Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget.Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget.
Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget.
§4-7
Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansemåla i læreplanene for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for kunnskapsløftet. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderinga, og ut frå det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til åtferd skal ikkje inngå i fagvurderinga
Stort fravær, same kva grunnen er, kan føre til at grunnlaget for å gi vurdering med standpunktkarakter manglar.
Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget.
Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen